Blond og deilig.....

For noen år sia hadde jeg den naturlige hårfargen min.. men ja... som de fleste gjør, måtte jeg jo eksperimentere litt da..
Jeg hadde helt gullfarget lang hår, til midt på ryggen.. etter en del farginger var jo det ødelagt og jeg angra som py!
Men så klipte jeg meg helt kort, og farget det svart/blått.. så jeg har vært svart/blå i ett år nå, helt til jeg for noen dager siden fant ut at jeg skulle bli blond igjen...

så nå er jeg blond igjen...

Mange sier det at "ja, nå har du riktig farge ja..."

riktig farge i forhold til hva? intelligensen min..?
vel, jeg svarer som regel veldig tørt, for å understreke poenget mitt, at jeg kan være blond, fordi jeg er smart....

Så nå er jeg blond og "deilig" igjen, eller back to basics, som jeg ville sagt det...

Jeg har også tenkt på en ting... blondiner generaliseres no fryktelig!
Er du blond, er du dum..

Sorry mac, men det blir for dumt.. Jeg er blond, og jeg er smart.. hehe...

høres kanskje litt selvgod ut, men erfaring sier meg at man kommer lenger med en god selvfølelse og god selvtillit, enn tårer og hat..